Drammens Børs sin historie
For drammensere flest er børsbygningen byens fremste festlokale med en
vakker børssal som en verdig ramme om festlige anledninger.
Børsens festlokaler har stått i sentrum ved kongebesøk og store festdager i Drammen.
Børsbygningen ble innviet i 1871 som det største offentlige bygg til Bragernes torg. Bygningen ble tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet, og skulle romme nødvendige funksjoner for et effektivt næringsliv.
Børsen var opprinnelig byens viktigste handelsplass der byens handelsmenn kunne orientere seg om priser, kjøpe og selge varepartier, omsette veksler og avtale befraktninger. Børsen ble omdannet til offentlig børs i 1839 og var i virksomhet til 1988.
Etter at børsvirksomheten ble nedlagt i 1988, ble børsbygningen overtatt av Stiftelsen Børsgården som ivaretar bygningen.
Børsbygget
Bybrannen i 1866 la Børsteaterbygningen og 375 andre hus på Bragernes i aske. Den nedbrente bydelen ble regulert og gjenreist i løpet av få år. Børsens menn sørget for at den nye børsbygningen fikk fasade til det nye store torget der rådhuset, kirken og brannstasjonen dannet fondvegg – Drammens bybilde.
Byens fedre tenkte stort. Med klare visjoner trakk de opp linjene for et sentralt næringslivsbygg som kunne romme auksjonslokale og meglere, post- og telegrafkontor og Forsikringsselskapet Norge. Den økonomiske ryggraden i bygget skulle være lokaler til utleie for butikker, kontorer og Drammens Privatbank. De ønsket et praktbygg som kunne synliggjøre næringslivets betydning for byen og distriktet.
Derfor ga de tegneoppdraget til stortingsarkitekt Emil Victor Langlet. Langlet utformet et dominerende børsbygg med forhøyet midtparti mot torget og fløyer langs Nedre Storgate og Nedre Strandgate. Byggearbeidet tok til i 1868 og ble utført av murmester L. Hansen og tømrermester Chr. Christoffersen.
Drammens Børs på 1930-tallet (Kilde: Drammen byarkiv)
Børslokalet i 1. etasje før ombygging og utleie
Sommeren 1871 var det offisiell innvielse av byens tre nye «hjørnesteiner» – Børsen, Kirken og Rådhuset. Børsbygningen ble innviet samme dag som Bragernes kirke, 12. juli. Gjestene deltok først i festgudstjeneste før de gikk i samlet flokk ned Kirkegata og inn i Børsens festsal. Salen var ikke ferdig, men dekorert for anledningen med bjerkeløv og barlind. Mens mennene inntok festmåltidet i salen, ble damene henvist til galleriet. Likevel var herrene ikke snauere enn at de utbragte «damenes skål». Blant de mange leietakere som fikk plass i nybygget var også St. Olavs Klub, byens gamle selskapsklubb. Klubben flyttet inn i et lokale i 2. etasje og har siden holdt til her. I 1999 feiret Klubben 200 år og kunne se tilbake på 129 års leieforhold i Børsen.
Børsbygningen er bygget om og modernisert flere ganger. I 1909 ble bygningen utvidet med et stiltilpasset tilbygg mot Nedre Strandgate. I 1939-40 ble fløyen mot Nedre Storgate erstattet av et nybygg i funkisstil etter tegninger av arkitekt Christian Fr. Arbo. I 1998 ble gårdsplassen og fløyen mot Nedre Storgate ombygget til kjøpesenteret Steen & Strøm Magasinet.
Litteratur:
Jo. Sellæg: Fra tømmer til høyteknologi. Drammen Næringslivsforening 1847-1997. Drammen 1997. Jo. Sellæg: Klubben i Drammen. St. Olavs Klub 1799-1999. Drammen 1999
Varebørsen
Drammen fikk sin første børs omkring 1812-13 som følge av tidens vanskelige handelspolitiske forhold. Børsen holdt til i rådhuset og ble et møtested der byens næringsdrivende kunne høre nyheter, orientere seg om priser og markedsforhold, kjøpe og selge varepartier, omsette veksler, avtale befraktninger og diskutere verdenspolitikk.
I 1839 ble den private børsen avløst av en offentlig børs. Et interesseselskap reiste en bygning som var skreddersydd for børsens virksomhet. Den nye børsbygningen ble kombinert med lokaler for byens teater og ble tegnet av slottsarkitekt H. F. D. Linstow.
Børsen mistet sine lokaler i bybrannen i 1866, men fem år senere kunne en stor og moderne børsbygning innvies ved det nye Bragernes torg. Børsbygningen var så stor at byens meglere, postkontoret og telegrafstasjonen kunne samles under samme tak. Forsikringsselskapet Norge som var byens eget selskap, fikk også lokaler her. Børsbygningen ble det økonomiske sentrum for byens handelsvirksomhet. Børsvirksomheten gikk tilbake etter krigen og mistet etter hvert sin betydning. Til slutt kom en ny børslov som førte til at distriktsbørsene mistet retten til børsvirksomhet, og i 1988 ble børsvirksomheten innstilt for godt.
Børskommissærer i Drammen:
1839-1852 Henrich T. Blauenfeldt
1852-1853 Johan Fr. Thorne
1853-1855 Thomas Reiersen
1855-1879 Ulrich Chr. Ludvigsen
1879-1897 Søren Suur Swensen
1897-1929 Samuel Nilsen
1929-1930 Olaf Johannessen
1930-1948 Einar Haug
1948-1954 A. Blomhoff
1954-1988 Christian Resch (bildet)
Litteratur:
O. Chr. Orning: Drammens Børs 1839-1939. Drammen 1939.
Drammens Børs før 1909